Julen 1993

Den gang Sigbjørn Johnsen var finansminister og Terje Gudbrandsen ble ordfører

Det var jul i 1993 også. Det hadde blitt avlevert en liten trolldeigfigur til redaksjonen i Amta. Avsenderen var anonym, og alle forsøk til å lokke henne til å avsløre hvem hun var, var fånyttes (det måtte være en dame). Vi vet ennå ikke hvem som var så flink med fingrene.

I alle fall var dette vår julehilsen til folket i AMTA-land:


Fra finansministeren kommer det stadig små hint til oss i badstua om at han har dårlig med undertøy. Ja, vi har sikre forbindelser inn i departementets innerste kroker, og uten å love noe helt sikkert har vi gitt ham et visst håp om at han skal bli hjulpet med ei T-skjorte eller to når vi bare får gjort unna julestria og samlet oss på nyåret. De faste badende i Samfunnshusets herrebadstu har nemlig bestemt seg for å skaffe seg egne T-skjorter, og da kan vi jo lage en ekstra til Sigbjørn Johnsen. Det blir et moteriktig, men vakkert og vaskeekte plagg. En fotografisk gjengivelse av en tidligere mottatt og omtalt anonym gave til badstubader nr. 1 vil få en få en naturlig og dominerende plass som blikkfang på brystsiden. Vi vil jo gjerne overrekke ei T-skjorte også til den anonyme beundrerinne, men da må hun henvende seg personlig i badstua. Vi er på forhånd takknemlig for hennes ubestridelige talenter uti det skulpturelle, men vi har en intuitiv følelse av at hun i tillegg er en øm og omsorgsfull kvinne, som vi skal strekke oss svært langt for å lokke fram fra sin anonyme tilværelse. Tenk på det, kjære giverske, kanskje blir det T-skjorte med autografer!

Utpå våren, i ledige stunder og vakkert vær, vil vår kjære finansminister ganske sikkert kunne gå omkring i førsteklasses makko med vårt emblem og teksten SVETTE MENNS SAMFUNN på brystkassa. Naturligvis vil det være noen som tror at det henspeiler på andre organer innenfor det politiske liv.

Innenfor arbeiderrørsla har det jo stadig vekk dukket opp nye grupper som visstnok har hatt grunn til å plages av heftige svettetokter. Kretsene omkring ordførerne her i kommunen, både den avgående og den påtroppende, opplevde vel i begynnelsen av desember at antitranspirasjonsmidlene kjempet en ujevn og håpløs kamp mot naturkreftene. Nå har vel disse herrene kjølt seg ned slik at de kan nyte julefreden i fulle drag.

Vi er dog litt bekymret over hva slags badstumiljø vår påtroppende ordfører vanker i. Om ikke vår hukommelse slår feil, så har AMTA tidligere rapportert at den godeste Terje Gudbrandsen bedriver fysisk utfoldelse med påfølgende badstue i noe som kalles Fjellstrand Jern og Mettall (måtte han og hans kolleger tilgi oss om vi gjengir navnet feil.) Vi har nemlig alltid vært skeptiske til kroppsbygging før badstubadet. Skulle han, den nyvalgte altså, trenge gode råd på bakgrunn av våre analyser, så må han bare møte opp på Samfunnshuset en fredagskveld. Vi kan sikkert gi ham noen Eggen-de tilrop.

Dette med avlytting har opprørt oss badere også. Ja, det er slik i badstua, at det er svært sannsynlig at det kan ha skjedd en viss avlytting derfra. Bak den glisne panelen har vi funnet gamle ledninger som må ha ligget der helt fra den gangen da Samfunnshuset ble bygget. Merk dere, kjære lesere, at samfunnshuset ble bygget under den kaldeste av alle kalde kriger. Vi vet ikke hvem som badet badstu den gangen, og vi vet ikke hvem som lyttet, men primitivt oppmonterte deksler og ledninger taler sitt eget språk. Vi skulle egentlig bedt oss våre lokale eksperter Bengt Calmeyer og Arne Haugestad se på saken, men i motsetning til dem er det slik at vi ønsker å bli avlyttet. Derfor er det vilje til at vi etter hvert skal vi få satt opp nye og bedre ledninger, slik at overvåkerne igjen kan følge med og bringe våre analyser og budskap ut til de som er ansvarlige for rikets sikkerhet.

Vi følger nøye med i hva som skjer i bygda. Hesteeieren fra Fjellstrand er en av dem som jubler over den totale seieren for Nyborgjordets venner i kommunestyret forleden. Han gleder seg over at det skal bli bane med internasjonale mål der! Han forventes å stille først i dugnadsgjengen sammen med Erik Moe. Det er ikke fordi han tror det blir travbane der med det første, nei, han sier seg fornøyd om han kan trene volter på bussholdeplassen på Alværn inntil videre, så får travbanen, sponset av bookmaker Kranstad, komme i neste omgang.

Siden vi allerede har tatt julebadet, kan vi i ro og mak ønske alle en fredelig høytid og minne om at vi alle må møte det neste året med åpne porer. En helt spesiell hilsen må vi få sende til lørdagsgjengen på Paviljongen som nå har fått en egen mannsfraksjon med juridisk ekspertise, Fru Smiths Venner. De må gjerne komme i badstua de også, helst ikke uten frua!

Juleøl

Det er noe eget ved luleølet. Det var stas den gangen vi kunne kjøpe juleøl på butikken noen uker før og etter jul. Så sa de 35 NEI, men kollegene i Frogn sa JA, og da dro vi til Dal og kjøpte enda mer øl, og etter jul kjøpte vi ei kasse slik at vi hadde til påske, for det er da juleølet er på sitt beste. Denne artikkelen er nok noen år gammel, fra slutten av forrige århundre en gang. Det var visst en folkeavstemning om å gå inn i EU, og dette er skrevet etterpå.

JULEØLET

Liten trøst i juleølet, men liten trøst er bedre enn ingen i det hele tatt.


"Nå er det fare for at Oslo blir isolert", sier en eller annen velmenende stemme i radioen bak meg. "Vi har vært vant til å være solidarisk med folk som er vanskeligstilt i utkantnorge, og nå må vi begynne å bygge broer mellom folk i Nei-norge og Ja-norge", sier han. Jeg syntes jeg hørte på stemmen at det var Rune Gerhardsen som var redd for at det skulle bli en hets mot oss som bor i sentrale strøk. Ja, han kan være veldig etterpåklok, han. Nå var det vel ikke så mange som stemte NEI på grunn av Rune Gerhardsen, heller til tross for. Nå er det på tide at han kommer seg i badstua og får vite hvorfor David solgte smøret.

Det er ikke det at vi ikke skal klare å være venner i badstua, selv om det var én av oss som sa han skulle stemme nei. Det er ikke noe mål i seg selv at alle skal være enige, bare vi får flertall for det vi selv mener. Vi skal nok komme oss over nederlaget, men det må jo være tillatt å hetse folk fra Nei-land. Har vi et delt folk, så får vi ta delinga med godt humør. Nå er det slutt på svenskevitser og blondinevitser og mobbing av degos og sånt. Nå kan vi i stedet bygge opp skikkelig reaksjonære holdninger med utkantnordmannvitser for å stålsette oss i kampen mot Vestlandsfanden enten han bor i Førde eller på Senja (at Fandens oldemor kommer fra Trøgstad, er ikke utenkelig).

Humor er tragediens beste venn, men akkurat nå er det sånn omkring 60 prosent av oss som henger med leppa. Hadde vi bodd i Nei-land, hadde vi sikkert sluppet unna egenandelen når vi går til krisepsykiater. Her i distriktet må vi betale hele fakturaen sjøl, med timelønn til psykiater`n, oppstaking av tårekanalene og megapakke med dobbelt absorberende papirlommetørklær med vinger for den som snufser mest.

Heldigvis har juleølet kommet, med ekte norske nisser på etiketten. Forresten så er de ved nærmere ettersyn ikke ekte og slett ikke norske. Mack-ølet (produsert i Nei-land) har en vemmelig, feit tysk-amerikansk Santa Claus på forsida, en ravende ekling med fyllenese og grønn Malaysia-strikket rayonjakke. På baksida finner jeg en kirkeklokkedekorert oppfordring om å smake på ølet som Mack påstår skal være fylt av midnattsolens sødme og nordlysets mystikk. Jo, jeg takker jeg! Hovedstadens Frydenlund har en mer edru nisse i sluffe, men den er trukket av svevende amerikanske reinsdyr. Nei, Aass fra Drammen har de norskeste nissene, tre skjeggete gnomer som drikker øl med bister mine med ryggen mot hverandre. Det er nok tre JA-nisser som skal trøste seg etter folkeavstemningen. På baksiden er det nissevise, tydeligvis skrevet av Gamle Aass i bakrus, men skitt au. Heldigvis er det langt til naboen, så det gjør ingen ting om jeg synger begge versene med refrain før jeg slenger tomflaska ut gjennom vinduet.

Dette var altså jule-øl kl.III. Om vi går over på Prix- og Rema-utgavene, så har Ringnes utstyrt sine flasker med hele 6 nisser rundt et grautfat, men uten seidler! Ringnes har også en variant som bryggeriet kaller julebrygg, med utsyn over en velregulert hytteby med 6 A-4 ferdighytter á lá Hemsedal eller Sjusjøen. Der mangler bare det flombelyste skitrekket i bakgrunnen for å vise hytte-idyllen i utaforlandet.

Vi kommer kanskje til å innføre nisslue som obligatorisk badstuantrekk. I alle fall så er det på tide at vi i anderledeslandet tar konsekvensen av at vi er blitt Europas bygdeoriginaler. Ja, det varer vel ikke lenge før vi får trøndsk som valgfag i skolen i stedet for tysk og fransk. Et minimum engelsk må vi beholde av hensyn til ungdommen, sånn at de forstår tekstene i pop-låtene. Noe konsekvens må det vel være i at det er landet nord for Sinsenkrysset og vest for Aass bryggeri som har overtatt styringa.

Dessuten er vi i badstua klar over hvorfor det gikk som det gikk. Vi kunne sagt fra på forhånd. Det er klart at en som bor nord for Sinsenkrysset helt automatisk stemmer nei til hva som helst! Hadde regjeringa formulert spørsmålet litt anderledes, og spurt om vi skulle holde oss utenfor EU, ja da ville naturligvis alle stribukkene på den ytterste nøgne Ø sagt NEI, klaska lakkskoene i båtripa og sagt fra til regjeringa at de ikke var fornøyd med bare 4 friheter i Maastricht. "Vi vil ha mange flere friheter", ville de sagt, og Anne, som av mangel på noe bedre har en statsminister i magen, ville smilt og sagt at det er Gro som ikke vil gi dere flere.

Og til våren vil vi ha folkeavstemning for å beholde leddbussene!