På grunn av selvpålagt indre sensur, har det ikke blitt publisert nytt fra badstua på månedsvis. Det er ikke det at vi har blitt sløvet av badstuas hete eller dårlig akustikk i garderoben. Nå er det imidlertid ikke usannsynlig at det kommer et kraftig innspill fra konsulentkonsulenten om at vår kommune må gjøre noe alvorlig i forhold til å hedre Aleksander Rybak, som uten tvil er sesongens navn her på halvøya. Han har riktignok ikke tatt med seg fela i badstua, men det tenker vi han gjør når vi bare får gjort kjent den gode idé som ble unnfanget da noen av oss mimret over opplevelser på en tur til Berlin, og hvor vi til stadighet havnet på Alexander Platz.
Riktignok har vi ingen T-bane på Nesodden, men det hadde man heller ikke i Berlin da Alexander Platz ble anlagt. Vi har for så vidt ingen plasser på Nesodden heller, annet enn gamle husmannsplasser, men vi tenker oss at vi kunne døpe om en rundkjøring, så slår vi minst to Kinderegg i en smekk. Vi har jo en forseggjort rundkjøring borte ved Skoklefall, men der står jo en gigantisk sjakkbrikke midt i krysset, så da bør jo alternativet være Flaskebekkrysset
.
Vi pleier å ha underskriftsaksjoner på Nesodden, og vi kunne naturligvis gått i tog fra badstua opp til Flaskebekkrysset (den fremtidige Alexanders plass), men på grunn av at våren lar vente på seg, legger vi heller ut ei liste med appell til rådmannen om å utnytte Rybakeffekten.
Skulle dette slå an, har vi jo mange bakker i kommunen, og Rybakken vil jo bli en attraktiv adresse for alle som er glade i kultur.
Så får heller faren til Julie og David Coucheron mene hva han vil.
søndag 8. mars 2009
lørdag 12. januar 2008
Nærmest ved en inkurie
*
Nærmest ved en inkurie kom denne damen inn på bloggen. Det er vel savnet av badenajader som gjør at hun dukket opp. Pen er hun jo, enda hun ikke har åpenbart seg i badstua, ikke engang i garderoben hvor hvem som helst kan finne på å stikke innom, men de gjør det bare ikke. Fortsatt er det de som tror at det er en årlig tradisjon at de såkalte Hurpene * dukker opp i egenskap av luciakor med skjønnsang, matkurver og glad latter. Ja, de var morsomme/hyggelige/overraskende/utfordrende ** men det er jo mange år siden de gledet oss så ustyrtelig og uforglemmelig at vi får store klumper i halsen når vi tenker på det. Badstubadere kan nemlig være usannsynnlig sentimentale og lettrørte ved juletider.
Noter:
* Det var de selv som kalte seg det. Det har gjort ordet hurpe til en tredjegrads eufemisme.
** Stryk det som ikke passer
Som et synlig tegn på vår sentimentalitet hitsettes et vers i anledningen.
Fredag er badstudag - da går vi og bader
Badstua holder ett hundre grader
Da skryter og ljuger de halvgamle gubbene
Et par er slanke - de fleste er lubbene
De legger på dobbelt om ungdoms bravader,
om sorgløse tider, små eskapader
men savner så sårt noen badenajader
søndag 6. januar 2008
2008 - et år for svette og tårer
Det er ingen grunn til å være optimist, om en er pessimist av natur. Å være pessimist og tillike melankoliker er trygt. Da blir en aldri skuffet.
I 2008 vil for eksempel ingen av oss badstubadere (dvs. medlemmer av Svette Menns Samfunn) vinne Tour de France. Vi kommer heller ikke - bortsett fra en eneste en, kanskje - til å delta i Birken enten den foregår på ski eller sykkel. Ingen av oss kommer til å figurere i VG som den nye elskeren til Celina Middelfart, og det er ikke på grunn av at VG er forsiktig med å skrive om oss, men rett og slett fordi vi ikke har tjangs hos Celina noen av oss. Ikke han dere veit hller. Nå er kanskje ikke Celina noe mål i seg selv, men det er bare å innse at VG ikke kommer til å skrive om noen av oss.
Det vi derimot kan være sikre på er at det ikke blir valg her i landet i høst. Det er tross alt noe vi kan glede oss over.
Bare badstuovnen på Samfunnshuset holder noen måneder til, så skal vi nok holde koken.
I 2008 vil for eksempel ingen av oss badstubadere (dvs. medlemmer av Svette Menns Samfunn) vinne Tour de France. Vi kommer heller ikke - bortsett fra en eneste en, kanskje - til å delta i Birken enten den foregår på ski eller sykkel. Ingen av oss kommer til å figurere i VG som den nye elskeren til Celina Middelfart, og det er ikke på grunn av at VG er forsiktig med å skrive om oss, men rett og slett fordi vi ikke har tjangs hos Celina noen av oss. Ikke han dere veit hller. Nå er kanskje ikke Celina noe mål i seg selv, men det er bare å innse at VG ikke kommer til å skrive om noen av oss.
Det vi derimot kan være sikre på er at det ikke blir valg her i landet i høst. Det er tross alt noe vi kan glede oss over.
Bare badstuovnen på Samfunnshuset holder noen måneder til, så skal vi nok holde koken.
søndag 30. desember 2007
Sjefskalenderen
Hesteeieren ble i går observert i det han kjøpte Sjefskalenderen på stedets bokhandel.
"Alt virker innen rekkevidde når man åpner en ny 7. sans. Er det ikke pussig hvordan dette nye, blanke året kan bli så frynsete bare ved litt vanlig leving? Skjønt hva er «vanlig leving»? Rommer det kanskje ikke også store skuffelser, dype sorger og bunnløs fortvilelse – slikt som ikke får plass i noen almanakk uansett om du kjøper den digreste Sjefskalenderen de har i butikken!" (Redaktør Marianne Lystrup Vårt Land)
"Alt virker innen rekkevidde når man åpner en ny 7. sans. Er det ikke pussig hvordan dette nye, blanke året kan bli så frynsete bare ved litt vanlig leving? Skjønt hva er «vanlig leving»? Rommer det kanskje ikke også store skuffelser, dype sorger og bunnløs fortvilelse – slikt som ikke får plass i noen almanakk uansett om du kjøper den digreste Sjefskalenderen de har i butikken!" (Redaktør Marianne Lystrup Vårt Land)
fredag 28. desember 2007
Lutefisk
Det ble ordnet med en nødbadstu i kveld. Risikoen for alvorlige abstinensproblemer var for stor. Kveldens samtaler i garderoben endte derimot med en noe usedvanlig disputt.
En av våre venner (som i noen år gikk under navnet Hard Asfalt formedelst en noe abrubt landing med fallskjerm på en dårlig vedlikeholdt fylkesvei i stedet for en noe mer grasiøs jordfestelse på det myke, gressdekte jordet ved siden av) anses som ekspert på tilberedning av lutefisk. Derfor var det desto mer pinlig å høre ham fremføre påstanden om at lutefisk lages av klippfisk. Ikke nok med at han avslørte en slik uvitenhet med en kristiansunder som vitne. Han pokket på at han hadde rett og inngikk sogar veddemål om det.
Etter et enkelt oppslag på lutefisk i wikipedia som har artikler om lutefisk både på bokmål, svensk, engelsk og nynorsk kan hvem som helst konstatere at
"Lutefisk er tørrfisk av torsk eller andre arter som er utbløtt i vann, lutet og så vannet ut igjen." Det er bare å klikke på de uthevede ordene, så kommer beviset opp på skjermen.
Svenskene foretrekker lange, som er fanget av nordmenn langt vest i havet. Før ble fisken tørket utendørs, men nå blir det aller meste tørket innendørs, noe som skal gi topp kvalitet.
Heldigvis for Hard Asfalt veddet han bare en halvliter øl.
En av våre venner (som i noen år gikk under navnet Hard Asfalt formedelst en noe abrubt landing med fallskjerm på en dårlig vedlikeholdt fylkesvei i stedet for en noe mer grasiøs jordfestelse på det myke, gressdekte jordet ved siden av) anses som ekspert på tilberedning av lutefisk. Derfor var det desto mer pinlig å høre ham fremføre påstanden om at lutefisk lages av klippfisk. Ikke nok med at han avslørte en slik uvitenhet med en kristiansunder som vitne. Han pokket på at han hadde rett og inngikk sogar veddemål om det.
Etter et enkelt oppslag på lutefisk i wikipedia som har artikler om lutefisk både på bokmål, svensk, engelsk og nynorsk kan hvem som helst konstatere at
"Lutefisk er tørrfisk av torsk eller andre arter som er utbløtt i vann, lutet og så vannet ut igjen." Det er bare å klikke på de uthevede ordene, så kommer beviset opp på skjermen.
Svenskene foretrekker lange, som er fanget av nordmenn langt vest i havet. Før ble fisken tørket utendørs, men nå blir det aller meste tørket innendørs, noe som skal gi topp kvalitet.
Heldigvis for Hard Asfalt veddet han bare en halvliter øl.
fredag 21. desember 2007
Herrer med abstinens
Det har ikke hendt før at det har dukket opp fem badstubadere samtidig i kafeen på Tangen. Da jeg kom inn som den siste av dem tidlig på ettermiddagen, fikk jeg se fire melankolske fjes. Der var det ikke mye juleglede, nei. - Skal vi spleise på drosje til Bislet bad, ble jeg spurt. Gubbene hadde abstinenssmerter, for det blir ikke noe badstue på Samfunnshuset før i januar.
Det ble ingen bytur. Karene hang med leppa, tydelig irritable. Konsuletkonsulenten kunne ikke sitte stille. Han virret omkring, inn i bokhandelen og tilbake. Han surret på seg sitt drøyt meterlange skjerf og tok det av seg igjen. - Nei, nå er jeg stressa, sa han og hjulet hjemmover.
Sjarkfiskeren var ganske rolig, påtatt rolig. Han trøstet seg med at han hadde røkt ål hjemme og i tillegg det som skulle til for å roe nervene. Han hadde dessuten rikelig med urøkt fisk i fryseren. Han pratet imidlertid lett nervøst om hvor mange grader det skulle være i røykovnen. En psykoanalytiker ville naturligvis straks kunne forklare at alt snakket om røyking, ovner og varme bare var et nevrotisk utslag av badstuabstinens - sublimasjon.
Tolleren roet seg ned etter hvert. Han lot seg avlede ved å pense samtalen over på julemat. Det blir ribbe i Liljeveien i år også.
Fjerdemann forsvant plutselig.
Det er mulig det bør være krisebadstuberedskap i julehelgen. Saken vil bli tatt opp med rette vedkommende etter nyttår. Neste år kommer julaften på onsdag, og da . . . .
Det ble ingen bytur. Karene hang med leppa, tydelig irritable. Konsuletkonsulenten kunne ikke sitte stille. Han virret omkring, inn i bokhandelen og tilbake. Han surret på seg sitt drøyt meterlange skjerf og tok det av seg igjen. - Nei, nå er jeg stressa, sa han og hjulet hjemmover.
Sjarkfiskeren var ganske rolig, påtatt rolig. Han trøstet seg med at han hadde røkt ål hjemme og i tillegg det som skulle til for å roe nervene. Han hadde dessuten rikelig med urøkt fisk i fryseren. Han pratet imidlertid lett nervøst om hvor mange grader det skulle være i røykovnen. En psykoanalytiker ville naturligvis straks kunne forklare at alt snakket om røyking, ovner og varme bare var et nevrotisk utslag av badstuabstinens - sublimasjon.
Tolleren roet seg ned etter hvert. Han lot seg avlede ved å pense samtalen over på julemat. Det blir ribbe i Liljeveien i år også.
Fjerdemann forsvant plutselig.
Det er mulig det bør være krisebadstuberedskap i julehelgen. Saken vil bli tatt opp med rette vedkommende etter nyttår. Neste år kommer julaften på onsdag, og da . . . .
søndag 16. desember 2007
Svette Menns Samfunn
Det er ikke til å komme bort fra at enkelte badstubadere har et meddelelsesbehov som er sterkere enn kjønnsdriften. De fordrer for eksempel å få sine uttalelser på trykk i avisa. Tiden har imidlertid innhentet presidenten i Svette Menns Samfunn slik at han nå foretrekker å formidle badstubadernes analyser via denne bloggen. Før om årene måtte en lese Akershus Amtstidendes helgeutgave for å fange opp hva de noe spesielle herrene har tenkt og sagt. Beklageligvis er det ikke slik at de sier det samme som de tenker.
For at ingen skal være i tvil: Det historiske materiale som etter hvert vil dukke opp som blogger her, er nedtegnet i edru tilstand etter en eller flere netters god søvn. De har kanskje stått på trykk en gang, men nye og merkelige tildragelser vil også bli berettet.
La oss aller først bli fortrolige med noen av de personer (kall dem gjerne personasjer) som har blitt omtalt og som stadig gjør seg fortjent til mer eller mindre ordrett gjengivelse eller tolkning.
Hesteeieren - en herre i sin definitivt beste alder. Han påsto i flere år at han trente en traverhest, noe ingen trodde det aller minste på. Seinere fortalte han at han hadde kjøpt hest, men det var like usannsynlig. Etter hvert kom det historier fra livet på travbanen. Fortsatt ble dette betraktet som vill fantasi. "Ta med hesten i badstua, så skal vi tro deg!" sa vi.
Statsbyråkraten - en herre i sin definitivt beste alder. Han skjebne har vært å måtte gjøre tjeneste for et utall statsråder av forskjellige kjønn og parlamentarisk forankring. Sigbjørn Johnsen sendte oss alltid statsbudsjettet med dedikasjon. Han hadde stående invitasjon til å komme i badstua. Eldbjørg Løwer var også invitert, men dro hjem til Kongsberg hver fredag. Viktor Norman inviterte vi ikke.
Sjarkfiskeren - en herre i sin definitivt beste alder. Han eier en sjark, men fisker mest ål. Til det trenger en slett ikke noen sjark, men når ålen er behørig røkt, lar vi oss bespise til plimsollermerket og skyller ned med det beste som finnes av akevitter og øl.
Konsulentkonsulenten - en herre i sin definitivt beste alder. Han har alltid ideer, som for eksempel om å reise med skip til utlandet. Når han har snakket oss varme (det er jo ikke vanskelig i badstua) har vi latt oss forføre til de eldste og bruneste kneipene i København eller Berlin eller Tallin for å drikke diverse akevittliknende drikker til et tidlig lunsjmåltid. "Det er aldri for tidlig å spise lunsj, bare en får akevitt til". Han har i disse dager skiftet ut noen hjerteklaffer. Dt merkelige er at ikke magesekken også er utslitt.
Hobbygeneralen - en herre i sin definitivt beste alder. Landet har vært vel tjent med at det ikke har vært i krig mens han har vært mobiliseringspliktig offiser. For at vi skal få litt av historiens sus over denne innledningsbloggen, hitsettes en av våre pressemeldinger fra 2004:
Det er verdt å merke seg at den ble skrevet før Kåre Kristiansen døde, men etter at det ble bestemt at operaen skulle kles med marmor. Vi i badstua var som vanlig forutseende når det gjaldt italiensk marmor.
Vil du inn i varmen, Dagfinn?
Om det er noen som trenger varm støtte, er det bare å komme til oss i badstua. Hver fredag er vi i støtteposisjon. Vi støter ingen ut i kulda. Om det virkelig er noen som trenger varm støtte, er det Dagfinn Høybråten. Han har ennå ikke kommet på fornavn med det norske folk etter alt styret med røykeloven. Vi i badstua er på gli når det gjelder lokalpatriotisk medlidenhet, men vi er ikke helt modne for å bruke fornavn ennå. For oss som ser verden i badstuperspektiv, har det vært en gåte hvordan den mannen vil seg selv så mye vondt at han helt frivillig har latt seg presse til å bli formann i det partiet han har blitt formann for. Han må jo ha hørt om hvordan sambygdingen Kåre Kristiansen hadde det som formann, masse bråk og krangel.
Det var forresten hyggelig å se at Dagsrevyen hadde avlagt Kristiansen et besøk oppe i Bjørnemyr terrasse nå i høst og fått ham til å uttale seg om kristenpartiets problem. Krf vil jo helst ha partilederen inn på sikker plass til valget neste år, og for Krf er det ikke mye som er sikkert lenger, etter at Bondevik inngikk partnerskap med Jan Petersen og seinere med Erna Solberg. Kåre K. er jo en riktig fredelig mann når han ikke snakker om Israel, og han virket så beroligende på oss som så gjerne vil hjelpe en sambygding inn på tinget, bare vi slipper å stemme på partiet hans.
Nei, Høybråten skulle ha konsultert oss i badstua før han dro på det skjebnesvangre landsmøtet der han ble valgt til leder. Vi kunne fortalt ham at han kunne gjort det ganske bra i et hvilket som helst annet skikkelig parti, og at han ville blitt nominert på sikker plass både i Akershus Høyre og AP om han hadde villet, og så hadde han sluppet å bli partileder. Nå har han bare seg sjøl å takke. Nei, det er ikke lett å bli profet i eget fylke, men jammen er det vanskelig i Østfold også. Både hesteeieren og tolleren er nærmest for østfoldinger å regne. De har stamtavle derfra. Også sunnmøringen har gjort seg godt kjent i farvannet nord for Svinesund. Skal vi gi noen stalltips, må det være å høre på Kåre K. og glemme hele Østfold. Enda verre er det å bli nominert i Ryfylke, hvor det bare er stribukker på bedehusene, og med den dialekten. Hver gang Dagfinn viser seg på sørvestlandet, kommer folk derfra bare til å sitere Matteus 26:73, for å minne ham på at han ikke hører til der.
Rogaland er ikke noe fylke for Dagfinn. Vi i badstua mener han får holde seg til Akershus, og det burde være enkelt å bli nominert her om han bare spiller sine kort riktig. Vi skal ikke glemme at Valgerd, marmordronningen, har gjort sin store operafiasko uten å synge Brynhilde. Kulturministeren har nemlig ikke greie på stein, og det straffer seg. Hun skulle ha satt ned foten for lengst og protestert på å bruke italiensk interiørmarmor på utsida av operabygget. Om noen få år kommer milliardbygget til å gråne som en gammel dame. Kanskje får det skrukker i marmorfasaden også - og det som verre er (Jfr. Matt. 24, 2). Høybråten hadde ikke gått med på å importere marmor så lenge vi har granitt her i landet. Nå kan han styrke sin posisjon i Akershus ved å gå inn for stein fra hjemfylket. Han må da vite at det er mange praktbygg inne i hovedstaden som er kledd med stein fra Nordstrand steinbrudd. Nå er det på tide å gå inn for å kle operaen med stein fra Nesodden. Tar du den, Dagfinn?
For at ingen skal være i tvil: Det historiske materiale som etter hvert vil dukke opp som blogger her, er nedtegnet i edru tilstand etter en eller flere netters god søvn. De har kanskje stått på trykk en gang, men nye og merkelige tildragelser vil også bli berettet.
La oss aller først bli fortrolige med noen av de personer (kall dem gjerne personasjer) som har blitt omtalt og som stadig gjør seg fortjent til mer eller mindre ordrett gjengivelse eller tolkning.
Hesteeieren - en herre i sin definitivt beste alder. Han påsto i flere år at han trente en traverhest, noe ingen trodde det aller minste på. Seinere fortalte han at han hadde kjøpt hest, men det var like usannsynlig. Etter hvert kom det historier fra livet på travbanen. Fortsatt ble dette betraktet som vill fantasi. "Ta med hesten i badstua, så skal vi tro deg!" sa vi.
Statsbyråkraten - en herre i sin definitivt beste alder. Han skjebne har vært å måtte gjøre tjeneste for et utall statsråder av forskjellige kjønn og parlamentarisk forankring. Sigbjørn Johnsen sendte oss alltid statsbudsjettet med dedikasjon. Han hadde stående invitasjon til å komme i badstua. Eldbjørg Løwer var også invitert, men dro hjem til Kongsberg hver fredag. Viktor Norman inviterte vi ikke.
Sjarkfiskeren - en herre i sin definitivt beste alder. Han eier en sjark, men fisker mest ål. Til det trenger en slett ikke noen sjark, men når ålen er behørig røkt, lar vi oss bespise til plimsollermerket og skyller ned med det beste som finnes av akevitter og øl.
Konsulentkonsulenten - en herre i sin definitivt beste alder. Han har alltid ideer, som for eksempel om å reise med skip til utlandet. Når han har snakket oss varme (det er jo ikke vanskelig i badstua) har vi latt oss forføre til de eldste og bruneste kneipene i København eller Berlin eller Tallin for å drikke diverse akevittliknende drikker til et tidlig lunsjmåltid. "Det er aldri for tidlig å spise lunsj, bare en får akevitt til". Han har i disse dager skiftet ut noen hjerteklaffer. Dt merkelige er at ikke magesekken også er utslitt.
Hobbygeneralen - en herre i sin definitivt beste alder. Landet har vært vel tjent med at det ikke har vært i krig mens han har vært mobiliseringspliktig offiser. For at vi skal få litt av historiens sus over denne innledningsbloggen, hitsettes en av våre pressemeldinger fra 2004:
Det er verdt å merke seg at den ble skrevet før Kåre Kristiansen døde, men etter at det ble bestemt at operaen skulle kles med marmor. Vi i badstua var som vanlig forutseende når det gjaldt italiensk marmor.
Vil du inn i varmen, Dagfinn?
Om det er noen som trenger varm støtte, er det bare å komme til oss i badstua. Hver fredag er vi i støtteposisjon. Vi støter ingen ut i kulda. Om det virkelig er noen som trenger varm støtte, er det Dagfinn Høybråten. Han har ennå ikke kommet på fornavn med det norske folk etter alt styret med røykeloven. Vi i badstua er på gli når det gjelder lokalpatriotisk medlidenhet, men vi er ikke helt modne for å bruke fornavn ennå. For oss som ser verden i badstuperspektiv, har det vært en gåte hvordan den mannen vil seg selv så mye vondt at han helt frivillig har latt seg presse til å bli formann i det partiet han har blitt formann for. Han må jo ha hørt om hvordan sambygdingen Kåre Kristiansen hadde det som formann, masse bråk og krangel.
Det var forresten hyggelig å se at Dagsrevyen hadde avlagt Kristiansen et besøk oppe i Bjørnemyr terrasse nå i høst og fått ham til å uttale seg om kristenpartiets problem. Krf vil jo helst ha partilederen inn på sikker plass til valget neste år, og for Krf er det ikke mye som er sikkert lenger, etter at Bondevik inngikk partnerskap med Jan Petersen og seinere med Erna Solberg. Kåre K. er jo en riktig fredelig mann når han ikke snakker om Israel, og han virket så beroligende på oss som så gjerne vil hjelpe en sambygding inn på tinget, bare vi slipper å stemme på partiet hans.
Nei, Høybråten skulle ha konsultert oss i badstua før han dro på det skjebnesvangre landsmøtet der han ble valgt til leder. Vi kunne fortalt ham at han kunne gjort det ganske bra i et hvilket som helst annet skikkelig parti, og at han ville blitt nominert på sikker plass både i Akershus Høyre og AP om han hadde villet, og så hadde han sluppet å bli partileder. Nå har han bare seg sjøl å takke. Nei, det er ikke lett å bli profet i eget fylke, men jammen er det vanskelig i Østfold også. Både hesteeieren og tolleren er nærmest for østfoldinger å regne. De har stamtavle derfra. Også sunnmøringen har gjort seg godt kjent i farvannet nord for Svinesund. Skal vi gi noen stalltips, må det være å høre på Kåre K. og glemme hele Østfold. Enda verre er det å bli nominert i Ryfylke, hvor det bare er stribukker på bedehusene, og med den dialekten. Hver gang Dagfinn viser seg på sørvestlandet, kommer folk derfra bare til å sitere Matteus 26:73, for å minne ham på at han ikke hører til der.
Rogaland er ikke noe fylke for Dagfinn. Vi i badstua mener han får holde seg til Akershus, og det burde være enkelt å bli nominert her om han bare spiller sine kort riktig. Vi skal ikke glemme at Valgerd, marmordronningen, har gjort sin store operafiasko uten å synge Brynhilde. Kulturministeren har nemlig ikke greie på stein, og det straffer seg. Hun skulle ha satt ned foten for lengst og protestert på å bruke italiensk interiørmarmor på utsida av operabygget. Om noen få år kommer milliardbygget til å gråne som en gammel dame. Kanskje får det skrukker i marmorfasaden også - og det som verre er (Jfr. Matt. 24, 2). Høybråten hadde ikke gått med på å importere marmor så lenge vi har granitt her i landet. Nå kan han styrke sin posisjon i Akershus ved å gå inn for stein fra hjemfylket. Han må da vite at det er mange praktbygg inne i hovedstaden som er kledd med stein fra Nordstrand steinbrudd. Nå er det på tide å gå inn for å kle operaen med stein fra Nesodden. Tar du den, Dagfinn?
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
