Svette Menns Samfunn

Det er ikke til å komme bort fra at enkelte badstubadere har et meddelelsesbehov som er sterkere enn kjønnsdriften. De fordrer for eksempel å få sine uttalelser på trykk i avisa. Tiden har imidlertid innhentet presidenten i Svette Menns Samfunn slik at han nå foretrekker å formidle badstubadernes analyser via denne bloggen. Før om årene måtte en lese Akershus Amtstidendes helgeutgave for å fange opp hva de noe spesielle herrene har tenkt og sagt. Beklageligvis er det ikke slik at de sier det samme som de tenker.

For at ingen skal være i tvil: Det historiske materiale som etter hvert vil dukke opp som blogger her, er nedtegnet i edru tilstand etter en eller flere netters god søvn. De har kanskje stått på trykk en gang, men nye og merkelige tildragelser vil også bli berettet.

La oss aller først bli fortrolige med noen av de personer (kall dem gjerne personasjer) som har blitt omtalt og som stadig gjør seg fortjent til mer eller mindre ordrett gjengivelse eller tolkning.

Hesteeieren - en herre i sin definitivt beste alder. Han påsto i flere år at han trente en traverhest, noe ingen trodde det aller minste på. Seinere fortalte han at han hadde kjøpt hest, men det var like usannsynlig. Etter hvert kom det historier fra livet på travbanen. Fortsatt ble dette betraktet som vill fantasi. "Ta med hesten i badstua, så skal vi tro deg!" sa vi.

Statsbyråkraten - en herre i sin definitivt beste alder. Han skjebne har vært å måtte gjøre tjeneste for et utall statsråder av forskjellige kjønn og parlamentarisk forankring. Sigbjørn Johnsen sendte oss alltid statsbudsjettet med dedikasjon. Han hadde stående invitasjon til å komme i badstua. Eldbjørg Løwer var også invitert, men dro hjem til Kongsberg hver fredag. Viktor Norman inviterte vi ikke.

Sjarkfiskeren - en herre i sin definitivt beste alder. Han eier en sjark, men fisker mest ål. Til det trenger en slett ikke noen sjark, men når ålen er behørig røkt, lar vi oss bespise til plimsollermerket og skyller ned med det beste som finnes av akevitter og øl.

Konsulentkonsulenten - en herre i sin definitivt beste alder. Han har alltid ideer, som for eksempel om å reise med skip til utlandet. Når han har snakket oss varme (det er jo ikke vanskelig i badstua) har vi latt oss forføre til de eldste og bruneste kneipene i København eller Berlin eller Tallin for å drikke diverse akevittliknende drikker til et tidlig lunsjmåltid. "Det er aldri for tidlig å spise lunsj, bare en får akevitt til". Han har i disse dager skiftet ut noen hjerteklaffer. Dt merkelige er at ikke magesekken også er utslitt.

Hobbygeneralen - en herre i sin definitivt beste alder. Landet har vært vel tjent med at det ikke har vært i krig mens han har vært mobiliseringspliktig offiser. For at vi skal få litt av historiens sus over denne innledningsbloggen, hitsettes en av våre pressemeldinger fra 2004:

Det er verdt å merke seg at den ble skrevet før Kåre Kristiansen døde, men etter at det ble bestemt at operaen skulle kles med marmor. Vi i badstua var som vanlig forutseende når det gjaldt italiensk marmor.

Vil du inn i varmen, Dagfinn?

Om det er noen som trenger varm støtte, er det bare å komme til oss i badstua. Hver fredag er vi i støtteposisjon. Vi støter ingen ut i kulda. Om det virkelig er noen som trenger varm støtte, er det Dagfinn Høybråten. Han har ennå ikke kommet på fornavn med det norske folk etter alt styret med røykeloven. Vi i badstua er på gli når det gjelder lokalpatriotisk medlidenhet, men vi er ikke helt modne for å bruke fornavn ennå. For oss som ser verden i badstuperspektiv, har det vært en gåte hvordan den mannen vil seg selv så mye vondt at han helt frivillig har latt seg presse til å bli formann i det partiet han har blitt formann for. Han må jo ha hørt om hvordan sambygdingen Kåre Kristiansen hadde det som formann, masse bråk og krangel.

Det var forresten hyggelig å se at Dagsrevyen hadde avlagt Kristiansen et besøk oppe i Bjørnemyr terrasse nå i høst og fått ham til å uttale seg om kristenpartiets problem. Krf vil jo helst ha partilederen inn på sikker plass til valget neste år, og for Krf er det ikke mye som er sikkert lenger, etter at Bondevik inngikk partnerskap med Jan Petersen og seinere med Erna Solberg. Kåre K. er jo en riktig fredelig mann når han ikke snakker om Israel, og han virket så beroligende på oss som så gjerne vil hjelpe en sambygding inn på tinget, bare vi slipper å stemme på partiet hans.

Nei, Høybråten skulle ha konsultert oss i badstua før han dro på det skjebnesvangre landsmøtet der han ble valgt til leder. Vi kunne fortalt ham at han kunne gjort det ganske bra i et hvilket som helst annet skikkelig parti, og at han ville blitt nominert på sikker plass både i Akershus Høyre og AP om han hadde villet, og så hadde han sluppet å bli partileder. Nå har han bare seg sjøl å takke. Nei, det er ikke lett å bli profet i eget fylke, men jammen er det vanskelig i Østfold også. Både hesteeieren og tolleren er nærmest for østfoldinger å regne. De har stamtavle derfra. Også sunnmøringen har gjort seg godt kjent i farvannet nord for Svinesund. Skal vi gi noen stalltips, må det være å høre på Kåre K. og glemme hele Østfold. Enda verre er det å bli nominert i Ryfylke, hvor det bare er stribukker på bedehusene, og med den dialekten. Hver gang Dagfinn viser seg på sørvestlandet, kommer folk derfra bare til å sitere Matteus 26:73, for å minne ham på at han ikke hører til der.

Rogaland er ikke noe fylke for Dagfinn. Vi i badstua mener han får holde seg til Akershus, og det burde være enkelt å bli nominert her om han bare spiller sine kort riktig. Vi skal ikke glemme at Valgerd, marmordronningen, har gjort sin store operafiasko uten å synge Brynhilde. Kulturministeren har nemlig ikke greie på stein, og det straffer seg. Hun skulle ha satt ned foten for lengst og protestert på å bruke italiensk interiørmarmor på utsida av operabygget. Om noen få år kommer milliardbygget til å gråne som en gammel dame. Kanskje får det skrukker i marmorfasaden også - og det som verre er (Jfr. Matt. 24, 2). Høybråten hadde ikke gått med på å importere marmor så lenge vi har granitt her i landet. Nå kan han styrke sin posisjon i Akershus ved å gå inn for stein fra hjemfylket. Han må da vite at det er mange praktbygg inne i hovedstaden som er kledd med stein fra Nordstrand steinbrudd. Nå er det på tide å gå inn for å kle operaen med stein fra Nesodden. Tar du den, Dagfinn?