Herrer med abstinens

Det har ikke hendt før at det har dukket opp fem badstubadere samtidig i kafeen på Tangen. Da jeg kom inn som den siste av dem tidlig på ettermiddagen, fikk jeg se fire melankolske fjes. Der var det ikke mye juleglede, nei. - Skal vi spleise på drosje til Bislet bad, ble jeg spurt. Gubbene hadde abstinenssmerter, for det blir ikke noe badstue på Samfunnshuset før i januar.

Det ble ingen bytur. Karene hang med leppa, tydelig irritable. Konsuletkonsulenten kunne ikke sitte stille. Han virret omkring, inn i bokhandelen og tilbake. Han surret på seg sitt drøyt meterlange skjerf og tok det av seg igjen. - Nei, nå er jeg stressa, sa han og hjulet hjemmover.

Sjarkfiskeren var ganske rolig, påtatt rolig. Han trøstet seg med at han hadde røkt ål hjemme og i tillegg det som skulle til for å roe nervene. Han hadde dessuten rikelig med urøkt fisk i fryseren. Han pratet imidlertid lett nervøst om hvor mange grader det skulle være i røykovnen. En psykoanalytiker ville naturligvis straks kunne forklare at alt snakket om røyking, ovner og varme bare var et nevrotisk utslag av badstuabstinens - sublimasjon.

Tolleren roet seg ned etter hvert. Han lot seg avlede ved å pense samtalen over på julemat. Det blir ribbe i Liljeveien i år også.

Fjerdemann forsvant plutselig.

Det er mulig det bør være krisebadstuberedskap i julehelgen. Saken vil bli tatt opp med rette vedkommende etter nyttår. Neste år kommer julaften på onsdag, og da . . . .