Sunnmøringen

Sunnmøringen er en mann som vel må sies å være i sin aller beste alder. I alle fall er det ikke langt unna. Han er, som alle skjønner fra Sunnmøre. Det kan det da ikke være noe galt å avsløre.

Sunnmøringen hadde i flere måneder et overtak på oss andre, fordi vi gikk for å drikke øl eller rett og slett gikk hjem for å unngå hælvete med koner og samliversker. Da vi hadde gått, dukket stedets Lucia-kor opp i garderoben i sine uskyldshvite gevanter og tilhørende lyskrans i håret med skjønnsang. Det var overmåte stemningsfullt der de toget inn i den nesten tomme garderoben bærende levende lys og julekurv med godsaker i. OG VI HADDE GÅTT!

La oss etter denne korte introduksjonen av Sunnmøringen gjengi den beretningen som sto i Akershus Amtstidende for noen år siden da enkelte forsøkte å kompromittere en ellers dyktig helseminister som dessverre hadde havnet i galt parti:

Vi slår ring om Dagfinn fra Høybråten

Ikke alle kan være med i misjonsmenigheten på Nesodden. Det er ikke plass, og det må jo snart Stoltenberg forstå. Nå snakker vi ikke om Robert Stoltenberg som lufter bikkjer i Frognerparken, men om Jens, som absolutt skal vite hva Dagfinn Høybråten mener i beste sendetid. Som ekte nesoddinger er det klart at vi badstubadere slår en beskyttende lokalpatriotisk ring rundt vår eneste statsråd.

Kan det være så nøye hva Høybråten måtte mene; om homser bør få lov å bli medlem av misjonsmenigheten? Det hadde vel vært mye mer å bekymre seg for dersom homsene ble tvangsinnmeldt i menigheta. Da kunne Stoltenberg, Jens altså, virkelig bekymre seg. Nei, la nå Dagfinn fra Høybråten få lov å kaste litt glans over menigheta en gang i blant, mens han ennå er statsråd. Skjønt glans? Glinser han? Til det må vi svare et tvilsomt nei. Er det noen som glinser, er det vi badstubadere når vi har vært inne i badstua et kvarters tid og åpnet alle porer slik at våre svettekjertler fritt og uhemmet kan produsere naturlig glansevæske. Derimot holder vi oss for gode til å begi oss direkte opp til misjonskirken på Alværn for å glinse over forsamlingen. Vi lar oss langsomt avglanse i full anonymitet, noen ganger med en liten øl på Paviljongen.

Men, og nå kommer det et stort MEN. Vi har begynt å bekymre oss om vi badstubadere selv kunne være en minoritet uten å vite om det, en uoppdaget minoritet i vårt samfunn og dermed bli et politisk konflikttema. Vi har ingen god forklaring på hvorfor vi har blitt avhengige av det ukentlige renselsesritualet. Er det normalt å holde på sånn år etter år? Tenk om Team Antonsen hadde begynt å drive gjøn med oss. Hadde vi hatt sjelelig styrke til å tåle det? Det får rekke med at Tore Skoglund drev gjøn med gjerrige sunnmøringer i uka som var, eller for å være korrekt: han harselerte over myten om sunnmøringen. Det rammet en av oss.

Vi har, som alle vet en etnisk sunnmøring i badstua og vil helst ikke at andre driver gjøn med ham. Det kan vi gjøre sjøl. Sunnmøringen vår vil naturligvis være i sentrum for vår oppmerksomhet i kveld etter dette tv-programmet. Vi kan bare kategorisk slå fast at det ikke er noen myte at sunnmøringen er flink med penger. Vår sunnmøring er slett ikke gjerrig, bare litt forsiktig med kostnadene. Det er en naturgitt egenskap, en legning som det heter. Derimot er vi mer overrasket over at han er usedvanlig sterkt omsvermet av damer når vi en sjelden gang går ut i storsamfunnet i samlet flokk. Der slår han hesteeieren på hjemmebane.

Sunnmøringen er hva vi nesten ville kalle en pikenes Jens, uten at det har noe med Stoltenberg å gjøre. Det hadde derimot ikke Tore Skoglund registrert. Så sitter vi i altså badstua i kveld og undrer oss over hvor mye bekymring Stoltenberg kan mobilisere på sosialdemokratiets vegne over Høybråtens hårdnakkede taushet. For oss er det revnende likegyldig hvem som bør møtes med glade velkomstrop og tre ganger tre halleluja om de eventuelt skulle prøve å snike seg inn gjennom misjonsmenighetens bakdør. Om Jens Stoltenberg skulle mangle noe å bekymre seg om, og til trøst for de som ikke slipper inn, får vi opplyse at det er enda vanskeligere å få plass på Nesoddtunet.